Kort fortalt: noindex er et direktiv i meta robots eller HTTP-headeren X-Robots-Tag som ber en støttet søkemotor om ikke å vise det angitte innholdet i resultatene.
Slik bruker jeg noindex i praksis
Jeg bruker ikke noindex som bare et tall i en presentasjon. Først avgjør jeg hvilken beslutning det skal tydeliggjøre, hvilke data eller observasjoner som støtter den, og hvem som skal handle på resultatet. Jeg kontrollerer den endelige HTML-koden eller headeren på den aktive URL-en og lar crawleren få tilgang, slik at den kan lese direktivet. Jeg registrerer også utgangstilstanden, måledatoen og grensene for tolkningen. Da blir det mulig å skille en reell endring fra en endring i verktøyet, utvalget eller formuleringen.
Dette bør du følge med på
Den største risikoen er tilsynelatende presisjon. En samtidig robots.txt-blokk kan hindre en crawler i å lese noindex; å fjerne en URL fra et nettstedskart stopper ikke indeksering i seg selv. Sammenlign resultatet over tid, på et stabilt utvalg og i sammenheng med virksomheten. Hvis begrepet ikke fører til et konkret neste steg, har det bare skapt enda en merkelapp.
Spørsmål for beslutninger
- Kan crawleren hente URL-en?
- Finnes direktivet i det endelige svaret etter viderekoblinger?
- Ville en 404 eller 410 vært mer passende?
- Lenker hovednavigasjonen til noindex-siden?