Kort sagt: En soft 404 viser til en URL som teknisk sett returnerer en vellykket status eller en uegnet omdirigering, men som innholdsmessig fremstår som manglende, tom eller uten verdi.
Slik bruker jeg Soft 404 i praksis
I praksis bruker jeg ikke begrepet Soft 404 som enda et tall i en presentasjon. Først avklarer jeg hvilken beslutning det skal gjøre mer presis, hvilke data eller observasjoner det bygger på, og hvem som skal endre noe som følge av det. Jeg sammenligner HTTP-statusen, det synlige innholdet, canonical og omdirigeringsmålet; jeg tvinger ikke en tom URL til forsiden. Jeg registrerer også utgangspunktet, måledatoen og grensene for tolkningen. Da blir det senere mulig å skille en reell endring fra en endring i verktøyet, utvalget eller formuleringen av søket.
Dette bør du passe på
Den største risikoen er presisjon som bare ser reell ut. En mal med navigasjon og noen setninger kan returnere 200, selv om det faktiske etterspurte innholdet ikke finnes. Derfor sammenligner jeg resultatet over tid, på et stabilt utvalg og sammen med forretningskonteksten. Hvis begrepet ikke fører til et konkret neste steg, er resultatet ikke analyse, men bare en ny etikett.
Spørsmål for beslutninger
- Inneholder URL-en virkelig unikt innhold?
- Har den en meningsfull direkte erstatning?
- Hvilken status returnerer serveren?
- Gjelder problemet hele malen?