Kort fortalt: En medieplan avgjør hvor, når, hvor ofte og med hvilket budsjett kommunikasjonen skal distribueres, og knytter sammen målgruppe, medierolle, formater, innkjøp og evaluering.
Slik bruker jeg medieplanen i praksis
I praksis behandler jeg ikke medieplanen som bare enda et tall eller en etikett i en presentasjon. Først avklarer jeg hvilken beslutning den skal gjøre mer presis, hvilke data eller observasjoner som støtter den, og hvem som skal endre noe som følge av resultatet. Jeg dokumenterer utgangspunktet, måledatoen og begrensningene for tolkningen, og tester deretter arbeidet på et lite, representativt utvalg før jeg utvider det. Da blir det mulig å skille en reell forbedring fra en endring i verktøyet, utvalget eller formuleringen av spørsmålet.
Hva du bør følge med på
Den største risikoen er tilsynelatende presisjon. Et gjennomarbeidet tall, en rapport eller en teknisk innstilling kan se overbevisende ut, samtidig som den bygger på ufullstendige inndata, en svak definisjon eller en utdatert antakelse. Derfor sammenligner jeg resultater over tid, på et stabilt utvalg og i sammenheng med den kommersielle konteksten. Hvis medieplanen ikke fører til et konkret neste steg, har den ikke skapt analyse; den har bare skapt enda en etikett.
Spørsmål for beslutninger
- Hvilken konkret beslutning skal dette gjøre mer presis?
- Hvilke bevis støtter konklusjonen, og hva er fortsatt en hypotese?
- Hva kan forvrenge, duplisere eller skjule resultatet?
- Hvem eier neste steg, og når skal vi evaluere effekten?