Kort fortalt: Kohortanalyse følger atferden til kundegrupper som deler en innledende hendelse eller et kjennetegn, for eksempel måneden for deres første ordre, et produkt eller en kilde til kundeanskaffelse.
Slik bruker jeg kohortanalyse i praksis
I praksis bruker jeg ikke kohortanalyse som bare enda et tall i en presentasjon. Først avgjør jeg hvilken beslutning analysen skal gjøre mer presis, hvilke data eller observasjoner som støtter den, og hvem som skal endre noe som følge av resultatet. Jeg definerer utgangspunkt, tidslinje og resultat konsekvent for hver gruppe, og sammenligner retensjon, margin eller aktivering ved samme kohortalder. Jeg registrerer også utgangspunktet, måledatoen og grensene for tolkningen. Da blir det mulig å skille en reell forbedring fra en endring i verktøyet, utvalget eller formuleringen av spørsmålet.
Hva bør du følge med på
Den største risikoen er en tilsynelatende presisjon. Kohorter med få tilfeller kan se dramatiske ut, og en endring i kundesammensetningen kan lett forveksles med en endring i produktet. Derfor sammenligner jeg resultatet over tid, på et stabilt utvalg og sammen med den kommersielle konteksten. Hvis begrepet ikke fører til et konkret neste steg, har det ikke skapt analyse – bare enda en merkelapp.
Spørsmål for beslutninger
- Hva bestemmer nøyaktig hvem som inngår i en kohort?
- Sammenligner vi grupper med samme alder?
- Er utvalget stort nok?
- Hvilken prosessendring forklarer forskjellen?