Kort fortalt: Sensorisk markedsføring arbeider bevisst med syn, lyd, lukt, smak eller berøring som en del av opplevelsen av en merkevare og et produkt.
Slik bruker jeg sensorisk markedsføring i praksis
I praksis skiller jeg, når det gjelder sensorisk markedsføring, den kreative ideen fra kommunikasjonsoppgaven. Først må det være tydelig hvem som snakker, hva de tilbyr og hvorfor det bør være troverdig. Først deretter tilfører jeg overraskelse eller følelser. Jeg vurderer resultatet etter kvaliteten på responsen og den påfølgende atferden, ikke bare etter synlighet.
Hva du bør passe på
Oppmerksomhet er ikke det samme som tillit. Sensorisk markedsføring kan fremkalle reaksjoner samtidig som den svekker merkevaren eller tiltrekker en uegnet målgruppe. Pass på påstander uten bevis, manipulerende hastverk og et format som overskygger selve tilbudet.
Spørsmål for beslutningstaking
- Hvem hjelper budskapet helt konkret, og i hvilken situasjon?
- Hvilken ene betydning skal personen sitte igjen med?
- Hvilke bevis støtter hovedløftet?
- Hvordan skal vi fange opp en kvalitativ respons, og hva følger etterpå?